Foto:
Universal Music
Q-Tip - Den abstrakte visjonæren
Q-Tip vil forandre massenes musikksmak tilbake til tiden da man hørte på musikk fordi den var bra, og ikke fordi den var laget av kjendisprodusenter.
Tekst: Niklas Grees
Jonathan Davis, Kamaal the Abstract eller Q-Tip som de fleste kjenner ham som (Q-en står for hjemtraktene Queens, NY), er selvfølgelig frontfiguren fra legendariske A Tribe Called Quest, gruppa som gir tårer i øynene på selv de hardeste hiphop-karer. Q-Tip er dessuten en av de mest respekterte produsentene i hiphop, og står foruten om å ha produsert det meste i Tribe sin katalog, bak klassikere som Crooklyn Dodgers-anthemet ”Crooklyn, Nas-låta ”One Love, ”Gangsta Bitch” med Apache, og den flotte Mobb Deep-låta ”Temperature’s Rising”. Mest kjent er han nok derimot for sitt bidrag i produksjonsteamet The Ummah, som han dannet i 1995 sammen med A Tribe Called Quest-kollegaen Ali Shaheed Muhammad og den da ukjente produsenten Jay Dee. Sammen stod de blant annet bak Janet Jacksons monsterhit ”Got ’il It’s Gone”, samt stort sett alle låtene på A Tribe Called Quest sine to siste album.
I 1998 stod Tip foran to hendelser som forandret livet hans på mange måter. Den ene episoden var en brann i kjelleren hans, der han blant annet hadde studioet sitt og hele sin enorme platesamling, som ble totalskadet i brannen. Jeg husker hvordan produsenter som Pete Rock og Large Professor donerte dobbelt-versjoner på det meste de hade i sine egne samlinger for å hjelpe jazz-elskeren Tip på beina. Den andre hendelsen var av oppløsningen av A Tribe Called Quest etter å ha vært en gruppe i ti år, sannsynligvis en av hiphop-historiens kjipeste hendelser. Men heldigvis har medlemmene inne i mellom lykkes med å holde egoene sine i sjakk og bydd fansen på et par gjenforeninger. Seneste i sommer på den store Rock The Bells-turneen i USA, der de headlinet hele moroa.
Året etter oppløsingen av Tribe forfulgte Q-Tip sin egen solokarriere, og slapp albumet ”Amplified”, som var mye mer catchy og pop-orientert enn noe han tidligere hade laget. Tip ønsket å nå det store publikum med budskapet sitt pakket inn i et kommersielt lydbilde og image. Albumet ble derimot aldri noen stor suksess hverken salgsmessig eller blant kritikerne, til tross for relativt populære singler som ”Vivrant Thing” og ”Breathe & Stop”. I 2001 ble skiva Kaamaal The Abstract gjort ferdig, blant annet med mye synging fra Q-Tip, men albumet ble aldri gitt ut siden plateselskapet Arista følte at musikken var for vanskelig å selge. Men i dag, ni somre etter at Amplified ble sluppet, og 18 somre etter at A Tribe Called Quest ga ut debutalbumet ”People's Instinctive Travels and the Paths of Rhythm”, er Q-Tip endelig tilbake i albumform, og denne gangen ønsker han å sørge for en renessanse på dagens hiphop-scene.
Det har gått ni år siden den forrige soloskiva di, hva skjedde?
Grunnen til at det har tatt så lang tid, er at jeg har laget flere album som aldri ble gitt ut.
Hvorfor kom de aldri ut?
Jeg diskuterte med Clive Davis, som da eide Arista Records, om å lage et album med et liveband. Litt som Miles Davis-skiva ”Bitches Brew”, som Davis hade jobbet som executive producer for. Vi kalte skiva ”The Abstract”. Men Clive Davis forlot Arista og ville at jeg skulle følge etter ham til hans nystartede selskap J-Records, og desverre valgte jeg å bli igjen på Arista for å jobbe med L.A. Reid, som hadde hørt albumet og fortalt meg at han elsket det. Vi spilte inn en promoversjon som vi sendte ut til pressen og fikk veldig bra omtaler på, men dette førte også til at skiva ble bootlegget. L.A. Reid fikk plutselig kalde føtter, og stoppet lanseringen av singelen som skulle slippes, men ga meg til slutt retighetene til albumet. Etter det kaoset ble jeg signet til Dreamworks, der jeg spilte inn enda et nytt album, men akkurat før lanseringen ble de oppkjøpt av Universal/Interscope, noe som gjorde at jeg fløt omkring uten å kunne gi ut noe før jeg havnet på Universal /Motown, der jeg er i dag.
Påvirket disse årene karrieren din negativt på noen måte?
Nei, under hele denne prosessen fikk jeg jobbe med musikk, noe som holdt meg flytende og i gang.
Hvor langt tid tok det å spille inn det nye albumet ditt, og hvorfor tittelen ”The Renaissance”?
Innspillingen tok rundt seks måneder, og tittelen spiller på oppvåkningen av det kreative sinnet og det kreative jaget. Jeg føler at hiphop behøver noe sånt akkurat nå. Hvis du ser på en topp10-liste på radioen, gjør de fleste, med noen få unntak, ensformig og målrettet musikk. Det er imaget som kommer i første rad, og musikken i andre. Derfor føler jeg at musikken er nødt til å gå igjennom en rennesanse. Jeg har produsert hele albumet selv, uten om ”Move”, som er produsert av Dilla. Dilla var en person jeg er utrolig glad for å ha lært å kjenne. Vi ble introdusert for hverandre, og det var jeg som hjalp ham med å få ut musikken sin.
Påvirket bortgangen hans din måte å lage musikk på?
Det påvirket meg følelsesmessig siden det var så trist da han døde, men livet må gå videre og han kommer alltid til å være i tankene mine, men hendelsen i seg selv har ikke påvirket måten jeg arbeider. Derimot påvirket vi hverandre veldig mye under tiden vi jobbet sammen, og vi lærte enormt mye av hverandre.
På 90-tallet var du en fantastisk produsent, som jobbet med utrolig mange artister, og du er fortsatt en fantastisk produsent, men man ser ikke navnet ditt like ofte i CD-bookleter lenger. Er det et valg du har gjort selv?
Etter hvert kommer jobbene til å komme til meg igjen, jeg må bare fokusere på lanseringen av albumet mitt først. Det som er kjipt i dag, er at så mange artister blir imponert av en produsents rykte og ikke talentet hans. I dag har vi noen produsenter som alltid er med på alt, og som høres helt like ut samme hvem de jobber med. Fansen blir lurt, og hyper opp musikken på grunn av produsentnavnet, og ikke på grunn av kvaliteten på musikken. Jeg er her som en rebell for å beseire smaken hos mennesker som hører på låter på grunn av favorittstempler, og ikke på grunn av hva de faktisk er verdt. Når jeg har beseiret den, tror jeg at folk kommer til å forstå det som faktisk er bra, og da kommer jeg til å få flere produksjonsoppdrag.
Er det noen du allerede har innledet et samarbeide med?
Jeg kommer sannsynligvis til å gjøre noen låter på Eminems nye album, og jeg og Common skal begynne å jobbe på et album som vi skal slippe sammen som gruppen The Standard.
Native Tounges har inspirert mange av dagens nye rappere som The Cool Kids, Lupe Fiasco og Jay Electronica. Hvordan føles det å ha gjort et så stort inntrykk på dagens talentfulle rappere?
Jeg føler meg utrolig beæret og velsignet over at jeg har fått gjøre noe som har giret og influert andre som Common, Kanye, Cool Kids og Kid Kudi, da de også inspirerer meg til å gjøre det jeg gjør.
Er det noen av de nye rapperne du kunne ha tenkt deg å samarbeide med?
Kanye og jeg skal produsere Consequense sitt nye album sammen. (Fun fact: G.O.O.D. Music-artisten Consequence fikk sin første store oppmerksomhet som rapper da han gjestet A Tribe Called Quest-albumet ”Beats, Rhymes and Life” tilbake i 1996, men mange ser fortsatt på ham som en ”ny” rapper.)
Du har alltid vært ekstremt motebevisst, hva synes du om at hiphop-kids har begynt å kle seg retro med sterke neonfarger osv?
Dagens mote er ganske påvirket av hvordan vi pleide å kle oss på 90-tallet. Den sekulære visjonen er en type mote i seg selv.
Holder du fortsatt på med skuespilling?
Ja, men det har gått en stund siden jeg gjorde en rolle nå. Etter at alt arbeidet med skiva er klart, skal jeg forsøke å finne noe som passer meg.
Dere gjenforente A Tribe Called Quest i sommer, hvem var det som tok det første steget?
Rock The Bells ga oss et tilbud, og vi følte at det kunne være en bra ting å turnere med folk som Nas, De La Soul, Mos Def, Redman og Method Man. Folk vi kjenner og liker. Det hørtes så spennende ut at vi ikke kunne takke nei. Det var heller ikke så vanskelig å samle i sammen gjengen, og det var jo deilig.
Dere ble hedret under fjorårets VH1 Hip Hop Awards, hvordan var det?
Wow, det var virkelig noe helt spesielt. Det var fantastisk å ta i mot den utmerkelsen og se kompiser av oss, som Common og Kanye, hylle oss på scenen.
Finnes det en framtid for A Tribe Called Quest?
Vi er fortsatt veldig gode venner, og vi kommer sikkert til å sammen stå på scenen igjen, men vi kommer ikke til å spille inn et nytt album.
Det er nesten tjue år siden du sist stod på en scene i Skandinavia, tror du det finnes en sjanse for en stopp her på din kommende Europa-turne?
Stockholm i Sverige var den første byen vi besøkte i Europa med A Tribe Called Quest. Jeg var 18 år gammel da, og jeg har sterke minner fra den første turneen vår, så det hade vært hyggelig å komme tilbake.
Du bor fortsatt i New York, hvordan ser du på hiphop-scenen der i dag?
Jeg synes fortsatt at det finnes en sterk scene i New York. Jeg driver en klubb hver fredag, og forsøker å skape en bra fest der det spilles bra hiphop og bra musikk forøvrig. Jeg håper at det kan hjelpe til med å holde liv i scenen, og at klubben kan være et miljø som føder og gir næring til dyktige MC-er, produsenter, DJ-er og andre artister. Det er som en kirke der folk kan komme og sette seg ved siden av hverandre og utveksle idéer, eller bare danse med hverandre. Konseptet fungerer bra, så jeg håper at det kan holde seg slik og bli en hel bevegelse.
Finnes det fortsatt en sterk støtte fra fansen når det kommer til å gjøre shows i New York?
Den store massen støtter desverre stort sett bare opp om det de hører på radioen.
Europa har vist seg å være et viktig sted for rappere fra den gamle skolen, og det kommer artister hit som kan fylle store venues, når det i New York kanskje bare dukker opp et hundretalls personer. Er New York lei av sine egne artister?
Jeg tror det begynner å snu i New York, blant annet på grunn av sånne fester som jeg har. Vi sørger for at flinke artister får sjansen til å opptre foran et bra publikum, og har blant annet hatt Nice & Smooth og Beatnuts på scenen. Det er en flott syn å se publikum synge med til alle klassikerne deres.
Hvordan er forholdet mellom artistene i dag sammenlignet med hvordan det var på 90-tallet, da det virket som om alle gjestet på 12-tommerne og skivene til hverandre?
Det har alltid vært et miljø der alle umgås i samme kretser og hopper inn på litt gjesteopptredener her og der, og det har ikke forandret seg så mye, noe som er bra.
Hvordan ser framtiden ut for Q-Tip?
Jeg har allerede begynt å spille inn mitt nye album, der jeg kommer til å samarbeide mye med Nigel Gidrich fra Radiohead. Det skal spilles inn en ny video, og så skal jeg turnere. Deretter kommer jeg til å fortsette med å lage beats og forhåpentligvis ta musikken til høyder der den aldri tidligere har vært. Hvis jeg ser for meg karrieren min som malerier, er Tribes første album malt i én farge og ”The Renaissance” malt i en ny farge. Jeg er klar, jeg er her, og jeg kommer til å vise verden hva musikk handler om.
Publisert: lørdag 18 april 2009 16:09