Sidney Etienne
Foto: Sidney Etienne

Donn T - Soul Sista

Å være søsteren til et musikkikon som Ahmir ”?uestlove” Thompson, er både en forbannelse og en velsignelse, men Donn T er glad hun ikke er en bror bak et trommesett når hun nå debuterer på skive.
Tekst: Svein Brunstad

Jeg går om bord i en buss en iskald februarmorgen i Chinatown, New York. Jeg har nettopp blitt ”overtalt” av en liten kinesisk dame i form av ordene ”give me money!”, til å kjøpe en billett til Philadelphia. Men siden hun ikke forstår noe annet engelsk en sistnevnte, og sjåføren heller ikke er til hjelp, så håper jeg at det faktisk er i Philadelphia jeg ender opp. Turen går gjennom rurale New Jersey, og landskapet består av fabrikker, bondegårder og gjenfryste elver. Turen tar ikke lenger en halvannen time, og i sentrum av Philadelphia plukker Donn Thompson meg opp i en liten boble. Hun er søster av The Roots sin berømte frontmann/trommis Ahmir ”?uestlove” Thompson, og har invitert meg på besøk i hjembyen. Donn er snart aktuell med debutalbumet I Am Kaleidoscopic, produsert av franske DJ Simbad, som ga ut det fantastiske albumet Supersonic Revelation i 2008, og blant annet har jobbet med Ty, Roots Manuva, Yungun, Bunzi D, Foreign Beggars, Kila Kela, Jay Electronica og Jazzy Sport Crew. Donn guider meg innom sine favorittgater, platesjapper og spisesteder. Men høydepunktet er likevel studioet til The Roots, hvor jeg får adgang til det aller helligste, nemlig ?uestloves platesamling, eller bibliotek rettere sagt. Jeg står midt blant sikkert 100.000 plater og må tørke litt sikkel. Jeg får til og med leke meg litt med trommene hans, men tør ikke ta det for langt. Hun introduserer meg for en rekke personer i studioet, og jeg skjønner først senere at jeg håndhilste på Larry Gold, legendarisk produsent, og en gud i hiphop-kretser. Hun rekker også å ta meg innom en bar hvor den lokale helten DJ Junior spiller. Jeg forlater lokalet med en bag med plater fra hans eget label ”Record Breakin”.  Etter enda et lite besøk hos Donns mor, som er nabo med foreldrene til Will Smith, avsluttes dagen på hennes favorittrestaurant, der intervjuet under gjennomføres over en kald pils og fantastisk mat.

Siden du kommer fra en musikalsk familie med en lang merrittliste, føler du at det ligger et stort press på deg?
Nesten hvert eneste medlem av familien min har vært signet til et plateselskap, og jeg er veldig stolt over det innflytelsen de har hatt på musikkhistorien. Faren min var signet til store plateselskap flere ganger i karrieren (Chess, Imperial, Avco). Han var bare 13 år da han først ble signert, og han kom fra en strengt religiøs familie hvor hedensk musikk var forbudt. Men han ble oppdaget da han snek seg ut for å synge doo wop på gatehjørnene. Så hjemmet jeg vokste opp i var veldig kreativt. Foreldrene mine støtter kunsten 100 %, og jeg fikk publisert mitt første arbeid i en alder av 11 år. Det føles naturlig for meg å skape, og jeg ble alltid oppfordret til å tenke på utsiden av normen. Mine foreldre er veldig eksentriske, og det er en befrielse at de også er musikkartister. Men jeg er alene på det sporet jeg følger nå, jeg skaper det selv uten hjelp, og det er jeg stolt av.

Det å være ?uestloves søster, tror du er et handikapp eller en fordel?
Hmm... ingen av delene. Jeg tror brødre eller søstre har større vanskeligheter med å skape sin egen nisje i industrien, som f.eks. Beyonce og Solange, Eddie og Charlie Murphy. Mens når man er søsken av motsatt kjønn, så er det en helt annen historie; Michael og Janet. Folk har andre forventninger basert på kjønnsforskjellen, så det åpner ting opp. Jeg har bare positive erfaringer, Nå er debutalbumet mitt klart, så et større publikum vil vite at jeg er her, og det er jo kult! Jeg er bare glad jeg ikke er en bror bak et trommesett. Folk vil være klar for en overraskelse.

Er han en fan av musikken din?
Han står først i køen når det gjelder å være fan, rett etter foreldrene mine, haha. Han er veldig spent på debuten min. På mange måter er det resultatet av å komme inn bakdøra (no pun intended..). Med det mener jeg at jeg har jobbet i bakgrunnen, skrevet sanger for tv og film i flere år, pluss at jeg har skrevet for andre artister. Har hatt låter på BBE-soundtrack, Showtimes Street Time og radioreklamer. Jeg skrev låten ”I Am Music” på Commons album Electric Circus, jeg gjorde stemmer på Chappelle’s Show. Jeg har delt scene med John Legend, Alice Smith, Alice Russell, Nelly Furtado, Jill Scott, J Davey, Amy Winehouse, Zap Mama, Les Nubians, Floetry, SA- RA, samt gjort låter med broren min.

Føler du at du er en del av Neo Soul-bølgen fra Philly, som har definert soul-musikken de siste 15 år, eller prøver du å unngå den båsen?
Jeg er en Philly-jente som bruker like mye tid i L.A. Jeg ser på Philly som et kreativt mekka. Og verden har til tider sett på oss som en plass hvor det kommer bølger av ny musikk fra. Men når du er midt opp i det, så føles det annerledes. Det er mer flytende og skjer organisk. Når verden applauderer en sjanger, så er allerede en ny på vei. Å være progressiv og alltid skyve grensen foran deg, det er hva Philly gjør. Folk vet ikke halvparten av alt som skjer her, så på den måten anser jeg meg selv som en del av Phillys alltid drivkraftige scene. Vi har en ”Star Walk of Fame” her i byen, hvor min far er inkludert, og den hyller påvirkningen byen vår har hatt på musikkhistorien i alle sjangre. Det dreier seg alltid om risiko og nyskapning. Jeg respekterer vår rike historie, fra ”The Sound of Philadelphia” til neo-soulen, og den rike jazz- og klassiske kulturen som er en del av byens arv. Men det jeg identifiserer meg mest med er samtidsmusikken i byen akkurat nå; Santogold, Jazmine Sullivan og Spank Rock. De tar risikoer og passer ikke inn. Det er det som er hemmeligheten med Philly, vi vil lage ny musikk og ser alltid fremover.

Hvorfor valgte du å jobbe med europeiske produsenter istedenfor amerikanske?
Prosessen bak et album er å være i et rom med en haug produsenter og låtskrivere, skape musikk og se hva som skjer. Jeg har skrevet låter i flere år sammen med Macy Gray, Hezekiah Jones, Freddie Cruger osv.
Jeg møtte Dj Simbad dagen før vi gikk i studio. Og 8 dager senere hadde vi et album klart. Skrevet og ferdig produsert i løpet av 8 dager. Vi hadde en god kjemi, og konseptet var klart. Jeg ble introdusert til ham gjennom Dj Junior i Philly, på en fest hvor King Britt spilte. Han er fransk, men bor i London. Vi fant fort ut at vi delte samme type humor og arbeids moral, og da det kom fram at vi delte stjernetegnet løven, så måtte vi hoppe rett i studioet neste dag.

Musikken din er veldig eklektisk, og har et globalt lydbilde. Hva slags musikk inspirerer deg?
Jeg tror jeg det jeg ble inspirert av tidlig i barndommen, fortsatt styrer smaken min i dag. Jeg vokste opp med all sjangre, bokstavlig talt. Min far var på grensen til å være tyrannisk når det gjaldt å ha en bred forståelse av musikk. Hans foreldres plan om å skjerme ham fra pop musikken fikk ham til å bli lidenskapelig opptatt av at hans egne barn skulle ha den mest åpne holdning til musikk. I tillegg var min mor med i bandet hans og også profesjonell tap danser. Så musikk biblioteket hjemme bestod av min mors klassiske og jazz plater til min fars soul, rock & roll, country og gospel. Det utvidet smaken min, og jeg går like entusiastisk på en opera konsert som en hip hop konsert. Sjangrene kan variere, men min smak er konstant når det kommer til unike stemmer. Som f.eks. Nina Simone, Donny Hathaway, Casandra Wilson, Sade, Jeff Buckley, Thom, Bilal, Duffy, MIA, og M'shell Ndegeochello. De har alle en unik stemme, en annerledes kvalitet. De kan åpne munnen, og du forventer å høre noe helt annet en deres faktiske stemmer. Jeg liker å høre noe som ikke er forventet, å bli overasket.
 
Hva er i bilstereoen din nå?
1) Hercules and Love Affair
2) Santogold
3) Fela Kuti  ; (King of Afro Beat - The Anthology)
4) Estelle (Shine)
5) M.I.A (Kala)
6) The Knux (Remind me in 3 Days)

Hva vil du uttrykke gjennom musikken din?
Jeg vil helt enkelt lage god musikk. Jeg vil at musikken min skal ha en tidløs kvalitet som du kan spille 10 år fra nå og fortsatt sette pris på. Uansett hva slags risiko jeg tar, og hvor oppfinnsom jeg er, så vil jeg at musikken min skal leve sitt eget liv. I Am Kaleidoscopic har et bredt spekter av stilarter som tar deg fra sent 70-tall og tidlig 80-talls post-disco New York, til undergrunnsklubbene i Chicago og det kontinentale Europa. Det tar for seg nedstrippet elektronisk London-funk og tecky, minimal Berlin-soul. Det er risky, men det er meg!

Du har jobbet med mange store artister, men hvem ville være drømme artisten(e) å jobbe med?
Dr. Dre, Mark Ronson, Osunlade og Pharrell, det er den korte lista. Jose James hadde vært fint å gjøre en ballade med. Eller noe i stilen "Boogeyman" med Mos Def. Hadde jeg kunnet trylle ville jeg dratt D’angelo ut av gjemselet. Kort sagt en del duetter, hehe.

Hvordan greier du å sjonglere mellom alle prosjektene du jobber med?
Med alle de forandringene og utfordringene som vi har i musikk industrien og verden generelt, så må man som artist har forskjellige talenter. Man har ikke et valg. Jeg var heldig og jobbet allerede i bakgrunnen, og jeg lærte masse av det. Jeg har alltid vært travel med flere ting om gangen, og det er noe jeg trives med. Jeg trives like godt med å være i rampelyset, som det å skrive for en annen artist eller å ha en låt med i en film. Jeg får uansett uttrykt meg kreativt. Så de fleste artister følger vel den ruten nå. Det er naturlig, og hvis man elsker musikk så gjør man hva som helst. Personlig trenger jeg harmoni og balanse for å overleve, det er min filosofi. Så jeg passer alltid på å slappe av etter lange perioder med hardt arbeid. Jeg trener og holder meg i form, og min mor er  massasjeterrapist. Så det hjelper, sammen med masse latter og rampestreker..

Har du turne planer, og vil du i så fall komme til Skandinavia?
Jeg holder på å planlegge turneer til USA, Europa og Asia senere i år. Jeg vil spesielt til Skandinavia, og gleder meg definitivt til å komme tilbake. Og jeg elsker norsk sjokolade!

Sjekk ut mer om Donn T på www.myspace.com/octodonn!
Publisert: mandag 27 april 2009 15:22
Share |

Kommentarer (0)

Du må logge deg på for å kommentere artikler

Siste intervjuer

Menneskelige Brandy

Mens hennes nye album "Human" har blitt lovprist av kritikere, og den norske fansen har gjenforelsket seg i henne etter Norgeskonserten i mai, har Brandy allerede begynt å tenke på livet etter musikken.

Love, Sex & Ciara

Albumaktuelle Ciara får hjelp av superheltinnen Super C når hun vil hjelpe barn...eller få Justin Timberlake til å gjøre som hun ønsker.

The Game - Game’s Pain

Når Kingsize utsendte trer inn i The Game sitt fullsatte omkledningsrom, forteller Compton-rapperen at dette er det siste intervjuet han noensinne kommer til å gjøre. At han vil slutte å skape musikk så vel som å gjøre intervjuer. Velkommen til Game’s pain.

Joddski aka Jørg-1 - Den allsidige musiker

Det er omtrent to år siden Tungtvann gled over i historienes rekker og Jørgen Nordeng er endelig klar for å stå på egne ben. Men hva venter lytterne?

Jesse Jones - Criminal Minded

Fremtiden er en 27 år gammel kriminell svarting.

Gatas Parlament - “There’s a war going on outside"

Krigen i Gaza endte plutselig opp i Oslo sentrum da hundrevis av demonstranter markerte sin avsky mot Israels krigsoffensiv…ikke overraskende hadde Elling og Aslak i Gatas Parlament et par ting å si om akkurat det.

Bun B for president

Jeg var ikke så nervøs som alle andre da stemmene rant inn i det amerikanske presidentvalget. Jeg visste nemlig at Obama kom til å vinne. Bun B fortalte meg det i forveien.

Q-Tip - Den abstrakte visjonæren

Q-Tip vil forandre massenes musikksmak tilbake til tiden da man hørte på musikk fordi den var bra, og ikke fordi den var laget av kjendisprodusenter.

Ali Shaheed Muhammad - The Most Known Unknown

Han er en av hiphopens viktigste arkitekter, men hva vet du egentlig om Ali Shaheed Muhammad fra A Tribe Called Quest?

Young Jeezy - Harsh Times

Har du vanskelig for å engasjere deg i alt snakket om finanskriser? Du er ikke alene. Men når det begynner å handle om en selv, er det på tide å anstrenge seg. Kingsize tar seg en liten pratestund med Atlantas stolthet Young Jeezy, som forklarer hvor landet ligger.

Asher Roth - Graduation

Kan Asher Roth klare å overbevise hiphop-publikummet om at han er mer enn en øldrikkende og festelskende college-gutt som tilfeldigvis kan rappe?

N.E.R.D. - To nerder og en superstjerne

N.E.R.D. er hva de er og Neptunes er hva de gjør. Sånn hørtes det ut for syv år siden, men mye burde ha skjedd siden den gang. Kingsize tar en prat med Pharrell, Chad og Shay for å finne ut hvordan ting står til, men spørsmålet er om vi blir så mye klokere.

Meg og Hiphop: Triana Iglesias

TV-aktuelle Triana Iglesias er en sucker for old-school hiphop.

Karpe Diem - Never change a winning team

Når Kingsize gjør sitt første store intervju med Karpe Diem, og at på til slenger de Chirag og Magdi på coveret, er det klart at vi må gå i dybden om identitet, norsk hiphop, ydmykhet, cockyness og ikke minst det kleine ordet ”integritet”.

Ice Cube

"Rap har alltid vært nødt til å forsvare seg, så vi kommer til å fortsette å forsvare oss mot folk som Oprah og Bill Cosby."




Hva mener du?

Hvilken musikkvideo liker dere best?
Du må være logget inn for å stemme
Karpe Diem - "Byduer i dur"
 
74 %
Lars Vaular - "En eneste"
 
26 %

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kingsize.
Kingsize har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
Web side utviklet og designet av Fred Russel