Mikael Noguchi
Foto: Mikael Noguchi

"Jeg har litt trøblete forhold til norsk hiphop"

Intervju med Drabant-skaperne Øyvind Holen og Mikael Noguchi!
En av årets desidert mest etterlengtede norske hiphop-utgiveler, er ikke et album, men en tegneseriebok, ført i pennen av den profilerte journalisten Øyvind Holen, og illustrert av Mikael Noguchi.

Etter at boka nylig ble gitt ut av Cappelen Damm, har det haglet med gode tilbakemeldinger, inkludert terningkast seks fra aviser som Dagbladet og Bergenes Tidende. Vi slo av en prat med Øyvind og Michael om hvordan graffitimiljøet har tatt i mot historien om "Deks" og "Senc", generell hiphop-synsing, og selvfølgelig om selve boka, som du kan (og bør) bestille via Cappelendamm.no eller din lokale bokhandler.



Gratulerer med flott, ny bok! Hvor lenge er det siden dere først begynte å leke med idéen til Drabant?
Øyvind: Mikael og jeg ble ført sammen av Cappelen Damm i 2008, for å lage en faktabok om hiphophistorien. Vi fant fort ut at vi hadde felles interesser i tegneserier, og vi brukte en oppdikta tegneseriesekvens for å binde sammen kapitlene i ”Hiphop: Graffiti, rap, breaking, dj-ing” (2009). Derfra var veien kort til å ta ideen videre. Mikael har alltid hatt lyst til å lage en tegneserie, det samme har jeg, og i tillegg har jeg lenge hatt lyst til å gjøre noe som sirkler rundt norsk graffitihistorie og oppvekst i Groruddalen, så historien skreiv seg nesten selv. Vi begynte å jobbe mot slutten av 2010.
 
Hvorfor ble handlingen lagt til akkurat 1994?
Øyvind:1993 og 1994 er det store vendepunktet i synet på graffiti i Oslo. Det som tidligere ble beskrevet som guttestreker ble gradvis kriminalisert, og media og Oslo kommune begynte å bruke begrep som ”tagging” og ”taggere”. Vinteren 1994 var verdens øyne rettet mot Vinter-OL på Lillehammer, og da skulle hovedstaden framstå på sitt peneste og reneste. Kampen mot graffiti hardnet til, og konsekvensen ble også at graffitimalerne rustet opp. Vinteren 1994 opplever Oslo en eksplosjon av graffiti. Kvantitet går foran kvalitet. Kommunen svarer med reklame som går til angrep på graffitimalerne. En reklamefilm kaller malerne "taggerhuer", med tomme hoder som lager de samme skramlelydene som en boks med spraymaling. Graffitmalere ble framstilt som pøbler, med den hensikt å snu folks likegyldighet mot graffiti til sinne og angst. Dette var propaganda for å overbevise folk om at graffiti var stygt, farlig og ulovlig som skapte utrygghet og mistrivsel.

Var det enkelte ting dere følte at dere måtte være ekstra påpasselig med? Det er jo ofte mye detalj-jag når man skriver om og/eller trykker bilder av graffiti.
Mikael: Det vi prøvde å være nøye med, var å få detaljene til å stemme med hvordan det faktisk var på 90-tallet. Alt fra stilen på arbeidene på den tiden og sprayboksene som ble brukt, til hvor og hvordan boksene ble racket. Vi håper også at de scenene der de maler virker overbevisende og virkelighetstro. Men noen friheter har vi måttet ta.


 
En veldig spennende ting ved boka, er at all graffitien (bortsett fra hovedpersonenes) er faktiske kopier av vegger man kunne se i OSLO på 90-tallet. Var det vanskelig å få med de aktuelle writerne på dette?
Øyvind: Vi har ikke spurt alle. Siden dette tross alt handler om det offentlige rom, og hvordan Oslo faktisk så ut, valgte vi å presentere virkeligheten uten å spørre om lov.
Mikael: Det er kun et par av de gamle writerne som vi spurte om å være med, og det var Eaze og Duck. Vi fikk noen tags av de som vi har brukt, og dessuten har Duck og Hawk vært hjelpsomme med å fylle på med info. Når det kommer til alle andre, så plukket vi ut de som var aktive under den perioden: Celt, Hets, Waks og Mack er gjengangere i Drabant. Arbeidene til disse og mange andre ble kopiert fra forskjellige bøker, magasiner og bilder. Vi får håpe de approver, og at de synes det er kult. Hvis vi hadde hatt mer tid, så hadde vi nok gått enda grundigere til verks, men jeg tror det vi har fått med holder. Ellers så har en svensk writer fra Seres Crew vært med på å bidra med pieces og tags til hovedpersonene. Og så har vi en tegning som svenske Skil fra Top Dogs og jeg har laget, lengst bak i boka.
 
Hvordan har boka blitt tatt i mot av graffitimiljøet?
Øyvind: Dette var jo kanskje det mest skumle ved å legge hodet på blokka slik, men enn så lenge har reaksjonene vært utelukkende positive. Mange er glade for at vi har valgt å fortelle om et Oslo som er ukjent for mange, og selv om selve historien er oppdikta, ville vi at miljøskildringen skulle vise en del av virkeligheten – en  virkelighet svært få andre har vært interessert i å bevare. I Stockholm diskuterer man nå seriøst om en gammel piece skal bevares for ettertiden, men i Oslo har myndighetene vært ivrigst etter å vaske vekk alle spor av norsk graffitihistorie. Noen writere har riktignok vært ganske irritert etter noen avisoppslag der ordene ”tagging” og ”taggere” har vært gjengangere, men etter at jeg har forklart at dette er ord vi ikke bruker har gemyttene roet seg.
Mikael: Foreløpig har det ikke vært noe annet enn positivt, men jeg er sikker på at det finnes noen hardcorefolk som synes hele opplegget er toy, og som synes detaljer og info er helt på trynet. Det gjenstår å se!


 
Du er det man vel kan kalle landets mest respekterte hiphop-journalist, Øyvind, men har du noensinne selv forsøkt deg på noen av de fire elementene?
Øyvind: Ja, jeg har vært DJ. Jeg er en toy! Da jeg oppdaga hiphop for første gang i 1984 ble det bare en døgnflue for meg som så mange andre. Da jeg oppdaga hiphop for andre gang rundt 1990 var det musikken jeg virkelig falt for, og da var det uansett for seint til å begynne å rappe. Jeg kunne kanskje prøvd meg på å lage musikk, men jeg hadde allerede bestemt meg for å bli journalist, så en stor del av appellen med hiphop for meg har vært det journalistiske. Hiphop er en ekstremt innholdsrik og fascinerende kultur det er veldig moro å skrive om, ikke minst når det på 90-tallet var så få andre som skrev skikkelig om kulturen. Hiphop-interessen ble for meg en viktig inngangsdør til journalistikken og forfatterfaget.
 
Hvilket av dem synes du personlig er mest fascinerende?
Øyvind: Det har alltid vært musikken for meg. Det var musikken som fenget meg første gang, og som fikk meg til å vende tilbake andre gang: Public Enemy, Ice Cube, Ice-T og så videre. Men når det er sagt, er graffitimiljøet også svært spennende, ikke minst når det kommer til den politiske siden av det. Artig nok skal jo de første numrene av Kingsize ha ære for at jeg virkelig fikk steppa opp hiphopjournalistikken min. Jeg lot meg irritere av de snevre sjangergrensene i Kingsize sitt veterannummer, der Multicyde, Ståle Stiil og Oral Bee & Co var refusert vekk fra den norske hiphophistorien fordi de ikke var ”bra” nok. Og jeg ble ”hyra” av redaktøren til å skrive en større artikkel om den norske graffitipolitikken, for å gi redaksjonen tyngde nok til å få tidsskriftstøtte. Haha, tror ikke blekka fikk det. Men du kan godt si at Drabant på en måte ble unnfanget i denne Kingsize-artikkelen.
 
Et vanlig og litt kjedelig spørsmål til hiphop-folk er hvordan de ser på den norske rapscenen om dagen, men vi må nesten få ditt syn på det stadig voksende miljøet, med tanke på at du jo har fulgt med i flere "rapgenerasjoner" nå.
Øyvind: Mitt problem er at jeg har et litt trøblete forhold til norsk hiphop etter at jeg gravde meg så dypt ned i materien i Hiphop-hoder (Holens bok om norsk hiphop fra 2004). Det ble rett og slett litt for mye, på den ene siden ble jeg såpass kjent med rapperne jeg skreiv om til at jeg kunne stille meg kritisk til dem. Og så fikk jeg vel også en overdose norsk hiphop, slik at det i årene etter 2004 ikke var så veldig moro å høre på norsk hiphop. Men en ting som slår meg er hvor mange av artistene som var med i 2004 fortsatt er med oss. Jeg mener, både Lars Vaular, Stella Mwangi og Karpe Diem hadde rukket å slippe plater da. Men i de siste årene har det eksplodert, og det henger nok sammen med at det er blitt så mye lettere å distribuere musikken sin gjennom nettet. Jeg synes det er moro at det er plass til så mye forskjellig under paraplyen ”norsk hiphop”, fra popflørtinga til Dreamon, Envy og LidoLido til vestkystgangsterne fra Bergen og en stri strøm andre talentfulle navn.
 
Er det noe du savner på dagens norske rapscene, som du håper å få se i fremtiden?
Øyvind: Jeg savner kanskje flere tydelige scener, artister som står sammen og representerer en spesiell by og en særegen stil. Det er kanskje for mange som jager etter det samme, store publikummet, og ikke så mange som tør å stå på siden av dette jaget. Her skiller såklart Bergen seg ut, og med A-Laget, Jonas V, Verk og resten av gjengen har Bergen noe helt unikt i dagens norske rapscene. Jeg vil se flere slike regionale rappere med særpreg. Ting er også på gang i Trondheim, og det er slike lokale variasjoner jeg alltid har syntes vært mest spennende med hiphop, ikke de som filer vekk særtrekkene sine for å bli likt av alle.
 
Mange rappere forsøker å knekke koden for å få oppmerksomhet fra musikkpressen. Som en som har holdt på med kulturjournalisme i mangfoldige år, hva slags tips vil du gi unge, håpefulle talenter som ønsker å nå ut til et bredere publikum?
Øyvind: Ha tålmodighet, og husk at til syvende og sist er det kvaliteten på musikken som fører til oppmerksomhet. De raske triksene gir kanskje rask oppmerksomhet, men det ender ofte opp i en hul glede, og en tomhet etter at rampelyset har gått videre til det neste store. Det viktigste er å lage musikk som gir deg en glede i seg selv, men jeg synes også Elling i Gatas Parlament hadde et godt råd da jeg intervjua ham til boka ”Hiphop”: ”ikke la folk velge om de vil høre musikken din eller ikke. De skal høre det. Spill så mange konserter som mulig. Press skivene og mixtapene dine på folk. Delta på alt, og ikke si nei til noe.”

Sjekk ut "mixtapene" Holen og Noguchi har satt sammen for Drabants to hovedpersoner, Fredrik og Viktor hos WIMP.no!

Mikael Noguchi
Foto: Mikael Noguchi
Publisert: mandag 11 juni 2012 14:15
Share |

Kommentarer (1)

Du må logge deg på for å kommentere artikler

Rapper
14.06.2012 00:03:08
HØR WARRIORS - TRIBUTE LÅTA MI MED DANNY PÅ BEATEN! HARDCORE!
Kontakt
Legg til
Rapporter

Siste nyheter

"Klikken din får ikke krite lenger"

NMG/G-Husets FL3X holder det stadig like hardt og uforandret.

Se Nicki Minaj bryte sammen i tårer

Den albumaktuelle rapstjernen er singel for første gang på 12 år.

Det snør kokain i ny Pusha T-video

Let it snow, let it snow, let it snow...

Ny mixtape: Mike Will Made It - "Ransom"

Får gjestehjelp fra blant annet Kendrick Lamar, Future, ILoveMakonnen og Nicki Minaj.

Se Kendrick Lamar framføre ny låt for Colbert

Ønsker heller å bli kalt en forfatter enn en rapper.

Jesse Jones kuler'n på ny singel

Vender blikket til musikkbransjen og bort fra gata.

Usjenert kalender fra Nicki MInaj

Gjør sitt for å gjøre 2015 til en formfager affære.

P mot P

Bergen møter Lillehammer i Spellemann-oppgjør.

Videopremiere: Kaveh - "Kimichi"

Den unge Oslo-rapperen har vært på guttetur i Thailand.

Dominatrix-Nicki og gutta

Rapdronningen viser Drake, Chris Brown og Lil Wayne hvem som er bosslady.

Diddy sendte Drake til sykehuset

Stjernekrangel endte i fysisk håndgemeng under DJ Khaldes bursdagsfeiring.

Husk Talib Kweli på John Dee i kveld!

Førjulshygge i Oslo med den populære rapperen.

Tee Productions inviterer alle til julebord!

Slår sammen Pumba-releaseparty med julehygge på Blå.

Nicki Minaj tar med seg Trey Songz til Norge!

"Det har vært alt for lenge siden jeg så mine europeiske Barbz!"

Juicy og True Skool inviterer til hiphop-advent

Henter inn Lord Finesse, Percee P og DJ Precision for å ringe inn julen på Jaeger.
Kingsize on Facebook

Hva mener du?

Blir det nye Kendrick Lamar-albumet en skuffelse?
Du må være logget inn for å stemme
Ja, det kan umulig leve opp til GKMC
 
29 %
Nei, jeg tror han kan gjøre det en gang til
 
71 %
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kingsize.
Kingsize har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
Web side utviklet og designet av Fred Russel