Foto: Paal Audestad

Kingsize Community 1 on 1: Andyboy

Etter et lengre opphold på Cuba er Andyboy tilbake i Norge, hvor han nå er aktuell med sitt nye album "Et vakkert sinn". Vi har pratet med Ski-rapperen om Tourettes, musikken og ikke minst griseprateren "Kong Kuga".

Kingsize .no

Share |

Rappere er mer kjent for å prate om damer enn sine egne nevrologiske lidelser, men når det kommer til Andyboy fra Ski utenfor Oslo, så holder han ikke tilbake på noen av delene - hverken om seg selv (Andy har Tourette) eller damene.

- Sjekk ut Andyboys profil på Kingsize Community! (der du blant annet kan kjøpe det nye albumet Et vakkert sinn.

Det har gått noen år siden sist gang vi hørte fra Andy, som nå er aktuell med sitt nye album Et vakkert sinn (i samarbeid med Hawk fra Warlocks), en skive som tar dypdykk inn i livets mer mørke sider, men som også hyller de lysere avstikkerne som dukker opp. Rapperens opphold på Cuba, dit han flyttet og fikk seg kone og barn, bidro sterk til sistnevnte. De varme strøk vekket dessuten til live Kong Kuga, det hunkjønn-glade aliaset som ikke er redd for å samle sammen et lasteplan med damer for å spille inn musikkvideo.

Dette aliaset ditt...hvem er egentlig Kong Kuga?
Jeg er Kong Kuga når jeg er i mitt feststemte fittepreik-ess. Før var det bare ett av mange kallenavn som hadde sin opprinnelse utenfor musikken (det kom naturligvis av min legendariske libido og kugakontroll). Men etter jeg ble gift og monogam, skilte jeg ut Kong Kuga mer som en funny fantasifigur. Mye av det jeg sa var sant, men hørte til det førekteskapelige livet. Og etter jeg ble skilt, gjenoppsto Kong Kuga igjen i det virkelige liv.
Men det er et par ting med grisepratlåtene mine som ser ut til å gå over hodet på folk. Det ene (som burde være åpenbart) er at ikke alt trenger å tas bokstavelig, det kommer tross alt fra en mann med Tourette. Det andre er at jeg faktisk ikke framstiller meg selv som tidenes stud, men som en dvask idiot med hyppig ereksjonssvikt, midtlivskrise og null sosial intelligens. Jeg tror ikke det er så mange chicks som blir seriøst horny av linjer som "Jeg kan bolle deg med halvslapp whisky-pikk" eller "Har du fitte og sprit, har jeg pikk og blandevann".
Men de smarteste skjønner det. Akkurat som de ser humoren i "Kong Kuga"-videoen, der det ligger damer strødd oppover elva og klasker stussen formålsløst opp og ned i vannet. Eller "Verden Uten Meg", der jeg er ute og bruker spenn på å flotte meg med chicksa, men får deng av kona når jeg kommer hjem til campingvogna.

Er Andy Boy mest "Kong Kuga" eller "Utskudd" (en av låtene på det nye albumet)?
Jeg var begge deler. Nå er jeg i hvert fall ikke "Utskudd". Inntil for ganske kort tid siden var jeg litt mer Kong Kuga enn jeg hadde godt av, men jeg har slutta med både drekking og puling (det første er permanent, mens det siste er mer en slags karantene). Jeg er mest far for tida. Når jeg ikke er sammen med sønnen min, bruker jeg stort sett all tida på musikk, trening og å lære meg å tatovere.

Du har blant annet engasjert deg for å sette psykiske lidelser på kartet. Hvordan har folk reagert på den litt uortodokse innfalsvinkelen?
Jeg har fått overveldende positive reaksjoner på det, både fra fagmiljøet, fra musikere jeg selv digger, fra vanlige musikkfans og folk som kjenner seg igjen i de tingene jeg snakker om. Jeg ble for eksempel kontakta av faren til en åtteåring med Tourette som ble erta på skolen. Etter en Andyboy-intervention ble han den kuleste gutten i klassen. Sånn sett er det litt ironisk at enkelte beskylder meg for bare å snakke om fitte og overfladiske ting. Det er ikke jeg som bare snakker om fitte, det er de som bare skjønner fitte.
Jeg har også fått mail av folk som har takka meg for at låtene mine har hjulpet dem gjennom depresjoner. Og det kommer fra alle slags folk, ikke bare de som har vært gjennom de mest heavy tingene. Mye av det jeg snakker om jeg jo ikke direkte psykisk sykdom, men jeg er ærlig og tør å snakke om ting de fleste føler av og til, men ikke tør, kan eller vil sette ord på. Folk blir satt ut av det, og synes samtidig det er modig og sterkt å blottlegge seg sånn.
Det er jo en kul bonus når jeg egentlig bare snakker om meg selv. Og ikke for å klappe meg selv for mye på skulderen her, men det krever mer av en mann å innrømme svakheter og sårbarhet enn å gå rundt og leke hard og usårlig.

På et tidspunkt flyttet du til Cuba, har det forandret deg som person?
Ja, (og nå blir det vanskelig å styre unna klisjéene, men) det har forandret livet mitt fullstendig. Første gang jeg var der møtte jeg dama jeg senere giftet meg med og fikk verdens nydeligste sønn med. Det er det beste og viktigste som har skjedd meg, og sønnen min er selvfølgelig fortsatt det viktigste i livet mitt. Å først bli ektemann og så far har gjort meg til en mye bedre person (nå høres det ut som jeg skryter av meg selv igjen, men jeg har det fra sikre kilder).
Jeg skal legge bånd på meg selv før jeg begynner å legge ut i det vide og det brede om hvor fantastisk jeg har blitt, men Cuba har i hvert fall forandret livet mitt enormt. Jeg er ikke gift med mora til sønnen min lenger, men familien min er fortsatt hennes, og hennes er fortsatt min. Jeg reiser dit så ofte jeg kan og har daglig kontakt med folk der. Jeg kan snakke om Cuba resten av dagen uten å klare å beskrive det, så jeg må prøve å nøye meg med å si at jeg føler meg veldig hjemme der. Noe av det jeg likte best med det fra begynnelsen var at alle var som meg der (eller strengt tatt som en parodi på meg). Cubanere har skjønt mye og er eksperter på livsnyting.

Hva er forholdet ditt til resten av det norske hiphop-miljøet nå?
Jeg vet egentlig ikke hva man definerer som hiphop-miljøet for tida. Nå som hiphop er allemannseie (som forresten er jævla fett), er det vel kanskje ikke så avgrensa som før. Men jeg er kul med alle jeg møter uavhengig av hvilket forhold de har til hiphop, og alle jeg møter er kule med meg. Jeg har visstnok et litt dårlig rykte i noen kretser (også uavhengig av hiphop), men det er noe jeg hører fra andre og ikke merker noe til selv. Bortsett fra at folk ofte ser ut til å bli positivt overraska når de møter meg.
Jeg går for så vidt ikke så mye ut i Norge, for jeg digger å reise (og jeg er tørrlagt fyllik). Så jeg sparer heller spenna og reiser så ofte jeg kan til Cuba og tar heller én helg i måneden i utlandet enn å gå ut hele tida i Oslo. Nå var det Madrid, neste måned er det Berlin.

Hva håper du lytterne vil få ut av skiva di?
Jeg har ikke noe konkret håp om akkurat hva de skal få ut av den. Jeg og Hawk fikk laget den skiva vi ville, jeg fikk sagt det jeg ville på den måten jeg ville. Jeg håper så mange som mulig sjekker den ut og tar seg tid til å høre ordentlig på den. Ikke halvhjerta på Mac'en din, men med ordentlig volum og gjerne i headphones. Og så er det opp til hver enkelt lytter. Jeg er superhappy for at én person digger noe jeg lager, så jeg er overvelda av at noe som er så personlig og i tillegg lydmessig sært fenger så mange. Jeg hører hver dag fra folk som er helt satt ut og synes skiva er helt rå, pluss at det ikke ligner på noe de har hørt før. Hvis du er en av dem som digger den, er det fett. Hvis du synes den suger, er jeg takknemlig fordi du ga den en sjanse, og da kan du finne noe annen musikk du liker. No hard feelings.

Andyboy - "Kong Kuga"