Foto: Universal Music

Kingsize-intervju: 50 Cent

Vi slår av en prat med 50 Cent om lojalitet, morale kompass, skuffende salgstall og betingelsesløs rapmusikk (ekslusive lydopptak!).

Mathias Rødahl

Share |

Lojalitet – et ord som alltid har veid tungt i kriminelle miljøer, og som i likhet med mange andre kriminelle elementer har blitt videreført til moderne rapmusikk. Men i likhet med sine gateforbilder, som oftere og oftere har vist seg å legge gamle æreskoder til side for egen vinning, lar rappere gjerne også makt, suksess og penger komme foran gamle venner og blodsbånd. En som kanskje mer enn noen andre har blitt beskylt for å ”turn his back on the hood”, er den 34 år gamle Curtis Jackson, bedre kjent på folkemunne som den mutlimillionselgende rapperen 50 Cent. Det har ikke gått mer enn ni år siden den på den tiden lovende unggutten fra Queens nesten mistet livet i en sky av kuler, men i dag rangerer han høyt på Forbes sin liste over amerikas rikeste kjendiser, godt hjulpet av klesmerket G-Unit, en lukrativ skoavtale med Reebok, og ikke minst investeringen i leskedrikk-firmaet Vitamin Water, som senere ble solgt til Coca-Cola og sikret Fifty nærmere 100 millioner dollar. Ja, også de nærmere 17 millioner skivene han har solgt i løpet av karrieren sin, da…

Gate-kredibiliteten som forsvant

Men all suksess har som kjent en bakside, og ikke minst misunnelige personer som lurer i bakgrunnen, og som til et hvert tidspunkt benytter seg av sjansen til å undergrave det som har blitt bygget opp. Og for 50 Cent er dette selvfølgelig ikke noe unntak. I rapmiljøet, der det å forflytte seg videre fra oppveksten og fortiden ofte blir sett på som et svakhetstegn og nærmest foræderi, har rapperen vært et enkelt offer for hatere på gateplan. Hatere som før var trofaste soldater for ”generalen” 50 Cent, men som med sin mangel på forståelse for taktikk og bransje til slutt utgjorde en trussel for hele laget (Bang ’Em Smurf), som ikke klarte å forholde seg til den nødvendige autoriteten, rankordningen og disiplinen innenfor et kompani (The Game), og som enkelt og greit ikke forstod seg på hvordan forretninger fungerer (Young Buck).

I 2003, året da 50 Cent slapp sitt rekordselgende debutalbum Get Rich or Die Tryin’ og ble en superstjerne over natta, dukket han også opp på forsiden av Kingsize for aller første gang. Det samme året tilbrakte undertegnede også noen måneder i Fifty sin hjemby New York, der jeg fikk sjansen til å blant annet intervjue flere av byens profilerte rappere, samt oppleve kulturen på førstehånd i små klubber, store konserter, og på hjemmebesøk hos både gamle og nye hiphop-personligheter. En spesiell minneverdig opplevelse var en konsert i latino-dominerte Washington Heights, et relativt fattige område nord for Harlem. Som eneste hvit person i kilometers omkrets var det ikke bare bare å vinne over folk jeg møtte, men Kingsize-magasinet med 50 Cent på forsiden ble en ice-breaker og nærmest et ”ghetto-pass” for meg. ”I know you’re not from ’round here, but I see you got my man Fifty on the cover, so I can already tell you guys know what you’re doing”, var en av de mange reaksjonene fra hardbarka thugs, en reaksjon som selvfølgelig gjorde jobben min lettere, men som jeg nok ikke kunne ha regnet med å få i dag.

Tilbake til fortiden

Etter å ha distansert seg fra det kriminelle og urbane miljøet som mange rappere så sårt tilber, men kanskje ikke like ofte kan søke tilflukt i, har 50 Cent - med sin millionvilla i rikmannsforstaden Connecticut, rike og hvite kjendisomgangskrets, og selvfølgelig også mer og mer listefokuserte musikk - blitt en lett måltavle for de som hevder at han lot gamle venner i stikken for egen suksess. Fifty frir rett og slett ikke lenger til gatene på samme måte som før. Men snart syv år etter suksess-debuten gjør den alltid like konfliktklare rapperen det klart for alle som tviler på ham, at han fortsatt holder det 100% gangster med sitt nye album Before I Self Destruct, til tross for alle årene som har gått siden hans egne dager som dopdealer på gatene i Jamaica, Queens.

- Selv i posisjonen til en favoritt, er det interessant at jeg fortsatt føler meg som en underdog før jeg slipper et album. La meg forklare; det er alltid en skygge av tvil som blir kastet over meg mellom prosjektene mine, siden folk spør seg selv ”Kan han gjøre det igjen?”. Og du vet, jeg har vært i konkurranse med meg selv siden det første albumet mitt ble sluppet. Når det første albumet ditt er den største debuten i hiphop-historien, og ender opp med å selge 12 millioner eksemplarer, så setter du lista ganske høyt for deg selv. Og jeg har folk som sier til meg at jeg ikke kan rappe om de samme tingene lenger siden jeg har blitt rik, men hva mener de egentlig? Jeg forstår ikke. Sier du at jeg er en annerledes person, at jeg ikke opplevde de tingene jeg opplevde før suksessen?

[Hør 50 Cent fortelle om å rappe om gatelivet selv om han nå er blitt rik og berømt]

- Jeg vil skrive om det som reflekterer oppveksten min, miljøet jeg kom fra. Before I Self Destruct er forløperen til Get Rich or Die Tryin’. På dette albumet velger jeg å skrive om kampen, ikke luksusen jeg har. Dette er tingene som skjedde før Get Rich or Die Tryin’. Det albumet handlet om det som skjedde med meg der og da, og det førte til at folk ble så utrolig sterkt knyttet til det, fordi det ikke noe annet å sammenligne det med. Men nå, hvis du ser på det som finnes på det kommersielle markedet, så er Before I Self Destruct uten tvil det hardeste du kan oppdrive. Så jeg er veldig fornøyd med prosjektet, og jeg vet jeg gjorde det jeg skulle når det kommer til å fange de øyeblikkene på den rette måten. Dette er det som mangler. Dette albumet, og det jeg har laget den seneste tiden er mer representabelt for det jeg forelsket meg i. Hvis du hører på ”Gangster’s Delight”, så minner den deg om Sugar Hill Gang. Den minner deg om ”Rapper’s Delight”. Og dette er noe av musikken som inspirerte meg, og som fikk meg til å ville bli en del av hiphop-kulturen.

En av tingene jeg liker ved deg, er det som ser ut til å være en sterkt lojalitetskodeks. Når ble det så viktig for deg?
Vel, der jeg kommer fra er man kun så sterk som crewet ditt er. Det er bare slik jeg ble oppdratt. Jeg har sett folk opparbeide seg en aura av storhet og styrke i et miljø der det var ”dog eat dog”. Hvor de fleste av dem hadde kapasiteten til å gjøre ting folk flest ville sett på som galskap. Som å skyte noen eller drepe noen. Men når man har et miljø der folk vil gjøre slike ting uten noe som helst problem, så er det like viktig at man har noe som stopper en fra å gjøre det. Du vet at det kommer til å få konsekvenser. Så jeg har sett mennesker opparbeide en styrke basert på gjengen sin og det å være lojale mot hverandre. Du vet at hvis du angriper en person, så kommer du til å ha problemer med alle disse andre folkene. Og dermed bestemmer du deg for å la det ligge. Og det er det jeg har sett så konsekvent gjennom hele livet mitt. Jeg er ikke den typen person som ikke vil støtte vennene mine hvis jeg har muligheten til det.

Det virker som om noe av det dummeste man kan gjøre er å være ulojal mot deg. Tar du det personlig når venner og kolleger snur ryggen sin til deg?
I begynnelsen, så gjorde det det. Jeg tok det personlig med Game og Buck. Mer med Buck enn Game faktisk. Men etter at det skjedde, så forstod jeg at de ikke hadde samme moralske bakgrunn som meg. De hadde ikke vært igjennom de samme opplevelsene. Så jeg føler ikke at det er mangel på respekt på samme måte slik jeg gjorde tidligere. Fordi på den tiden forstod jeg det virkelig ikke. Jeg ble alltid oppdratt til å vite bedre enn å bite hånden som mater deg. De er "hiphop-babyer", det er det jeg kaller dem. Og det jeg mener med det, er at de ikke har vokst opp på gata, og når det kommer til den livsstilen, så har de ikke det samme moralske kompasset. De har ikke det i seg som forteller dem hvilken retning de skal gå. De gjør bare et valg som de tror vil være av interesse for folk flest innenfor hiphop-kulturen. Jeg tror at de følte at de ikke kunne bli like store som 50 Cent hvis de var under meg, eller rundt meg. De tror at du må distansere deg selv, være en konkurrent og vinne. Og det er ikke sant. Hvis det var sant, da burde jeg ha gått i mot Eminem og Dr. Dre. Og åpenbart så skjedde ikke det, og det kommer heller aldri til å skje. Når du har folk i hjørnet ditt som har oppnådd stor suksess innenfor musikk, og man er samlet i en sirkel og støtter hverandre, så gjør det oss bare enda sterkere.

[Hør 50 Cent fortelle om ulojalitet i egne rekker:]

Har du mange familiemedlemmer og venner fra fortiden din som er økonomisk avhengige av deg?
Ja, selvfølgelig… de er ikke totalt avhengige av meg, men de kommer til meg når tidene er trange. Fordi de vet hvordan jeg er. Hvis jeg ikke kan huske at du noen gang ga meg noe, så kan du bare glemme det. Altså, hvis jeg vinner i Lotto, så får alle noe. Fordi da var det bare snakk om flaks. Men jeg må stå opp og gå på jobb hver morgen, og siden jeg jobber, og dette er mine idéer og ting som skjer på grunn av meg, så er dette noe jeg faktisk tjener selv. Og alle er på en måte i samme situasjon. De kan ha sine egne idéer og sette dem ut i live.

[Hør 50 Cent fortelle om dilemmaet med å dele pengene sine:]

Er det mange som forventer at du er der for dem?
Helt klart. For når du har suksess, så er alle du kjenner fra fortiden veldig klar over det. Noen tenker ikke sånn på det, og de er de folkene du bør beholde som venner. Men de andre, det er egentlig bare interessant å se på dem. Hva de tenker, og hvordan de føler at de er berettiget til ting og tang. Det er veldig interessant.

Til tross for sin gigantdebut og million-selgende oppfølgere, har suksesshistorien 50 Cent likevel jevnet seg ut med årene. Undergrunnsrapperen som ertet på seg hele rapmiljøet med singelen ”How to Rob” i 1999, og som bygget opp en hype man tidligere ikke hadde sett maken til siden Notorious BIG i New York med en bølge bestående av klassiske mixtapes som Power of the Dollar, 50 Cent is the Future og selvfølgelig Guess Who’s Back, er ikke lenger like relevant blant ”seriøse” rapfans. Selvfølgelig, han er fortsatt en av de største rapnavnene i verden, og selger ut konserter verden over, men da Before I Self Destruct ble sluppet i november, var det til sjokkerende dårlige salgstall. 160.000 solgte eksemplarer i førsteuken, og 60.000 den neste er bra for de aller fleste rappere, for 50 Cent er det derimot katastrofalt. Til sammenligning åpnet hans forrige album, Curtis med 691.000 solgte kopier, mens Get Rich or Die Tryin’ og The Massacre hadde førsteukesalg på respektive 872.000 (822.000 i uke 2, og to millioner solgte etter tre uker) og 1.1 millioner solgte skiver.

Salgsfiasko som skuffer

Fra en mann som er kjent for å vise til salgstall for å dokumentere sin egen dominanse og relevanse, er dette selvfølgelig en ny og helt sikkert skremmende virkelighet, men med nok penger på bok til å leve komfortabelt resten av livet, og øynene mot nye produktive landskaper som blant annet Hollywood, virker 50 Cent genuin og oppriktig når han mot slutten av vårt korte telefonintervju forteller at han bryr seg mer om at han med Before I Self Destruct endelig ser ut til å ha fått tilbake den musikalske respekten fra mange av hans gamle fans.

- Når albumet ditt lekker ut på nettet en hel måned før utgivelsesdatoen, så bør man forvente seg slike salgstall. Spesielt når du er en artist som genererer mye interesse, og har en stor fanbase som er interessert i å høre albumet så fort som mulig. Når det er høy etterspørsel rundt et prosjekt, og det slippes en måned tidligere helt gratis? Hva forventer du deg? Men, hvis jeg hadde sluppet det selv, at det kom fra studioet mitt, og ble behandlet på feil måte, da hadde jeg vært knust akkurat nå. Men jeg har laget det som mye mulig er mitt beste materiale noensinne. Og responsen jeg får på grunn av det gir meg troen på at prosjektet over tid kommer til å bli en stor suksess. Men når førsteuketallene kommer inn, så kommer de inn. Så spørsmålet er som følger; er jeg imponert av salgstallene nå? På dette tidspunktet, nei. Men jeg er imponert over mottakelsen musikken har fått fra fansen. Og det er jo ikke slik at det skader meg økonomisk hvis dette albumet ikke selger mange skiver.

[Hør 50 Cent fortelle om de skuffende salgstallene:]

Fansen vinner

Etter nesten ti år på toppen av musikkbransjen, ser det altså ut som 50 Cent nå blir nødt til å angripe sin egen sukesshistorie på en annen måte. Han er ikke lenger garantert store salg slik som tidligere, og kanskje var han også klar over dette da han spilte inn Before I Self Destruct, det hardeste Fifty-albumet siden de gode, gamle mixtape-dagene da han ikke jaget listehits, men i stedet dominerte gatene i New York med sin betingelsesløse og agressive rapmusikk. Lojaliteten til musikken som for mange år siden tok ham bort fra et usikkert liv på gata, og gjorde ham til en av verdens mest berømte personer, er tilbake i full blomst, og dermed betyr det kanskje at han nå endelig kan konsentrere seg om sin gamle kjærlighet. Kanskje ikke like bra for lommeboka til 50 Cent, men desto hyggeligere for rapfansen. Guess who’s back?

50 Cent - "Stretch"

Publisert: søndag 27 desember 2009 02:09

Share |

Relaterte nyheter (416)

50 Cent forsvarer Soulja Boy mot kokain-anklagene	Nyheter
Kanye West digger Lloyd Banks	Nyheter
"De andre forsøker å være politisk korrekt"	Nyheter
50 Cent skværet opp med Jay-Z og Diddy	Nyheter
Se Eminem og Jay-Z sitt legendarisk Detroit-show!	Nyheter
Se 50 Cents sinnsyke dag på Twitter!	Nyheter
Cee-Lo ble smigret over 50 Cent-remix	Nyheter
"I am a man & you are a bum"	Nyheter
Shyne forsøker å redde ansikt etter Fifty-angrepet	Nyheter
"Fuck Shyne, fuck Def Jam, fuck everybody!"	Nyheter
Side 1 av 42 Neste Siste Gå til side

Kommentarer (26)

Du må logge deg på for å kommentere artikler

Ole Brumm

Vanlig bruker
01.02.2010 17:19:23

Jeg må si 50 cent er noe for seg selv. Måten han har vunnet over JA, Fat Joe osv.Overlevde å bli knivstukket, skutt ni ganger og nesten mistet stemmen. Han er rett og slett The American dream. Gleder meg allerede til det nye albumet som han selv kalte Black magic,. I mllomtiden sjekk ut lloyd banks i sommer når han slipper nytt album, folkens :P

	Kontakt
	Legg til
	Rapporter

Lost Boy

Rapper
01.01.2010 04:06:47

spørr du meg så har 50 begravd mange rappere. the game kom opp med 50, det samma med alle de andre. Som game sa han er ingen g unit soldier greit det, men 50 er gangster og han er smart. Men så klart ble det beef haha. Liker dem begge som rappere, 50 kjenner ikke engang the game. Men husk han har dre og em i ryggen, så fuck tha haters gggg u allready know!

	Kontakt
	Legg til
	Rapporter

Elias-Beats

Musiker
31.12.2009 22:28:10

FOR ET LANGT INTERVIEW! ORKET IKKE LESE DET"GODT NYTTÅR FOLKÆNZ" OG FUCK ALL THAT JABBERING BEEF! E WRONG FEEME

	Kontakt
	Legg til
	Rapporter

OlaNordmann

Vanlig bruker
31.12.2009 14:47:31

Godt nyttår alle sammen, og husk å fest litt ekstra hårdt i kveld :) !

	Kontakt
	Legg til
	Rapporter

OlaNordmann

Vanlig bruker
31.12.2009 14:46:37

Lol du under meg
Hvor oppdatert er du egentlig? Må få kastet den ut. Bare fordi at G-Unit campen har lekt seg på fotoshop i tomin å lagt ut et bilde av The game som stripper så betyr ikke det kompis at han er stripper ;) Mamma lærte meg en gang i tiden at man skal ikke tro på alt man ser eller hører ;) Broren til The game har også bekreftet at han er fra gata, men de to har ved en senere annledning begynt en krangel (om penger, tror jeg) og det har vært drittslenging fra begge kanter.

Og ja han var på Change of Heart, men å strippe og å være med på et tv program er to forskjellige ting så vidt jeg vet :)

	Kontakt
	Legg til
	Rapporter

vidarinho

Grafisk designer
31.12.2009 04:36:14

lol ola nordmann.. du er vel såpass oppdatert at du vet at game ikke er fra gata? og at han jobbet som stripper før? broren hans styrer en gjeng og har bekreftet at game ikke akkurat er fra gata:)
noe som vises i hans disloyalty.. hadde han virkelig vært fra gata hadde han aldri gjort det han gjorde.. lojalitet står veldig høyt for disse folka..

	Kontakt
	Legg til
	Rapporter

HustleHard

Basketballspiller
31.12.2009 00:49:47

Noen som vet noe om når man får kjøpt 50 cent bilettene til oslo. 12 mars????!

	Kontakt
	Legg til
	Rapporter

HustleHard

Basketballspiller
31.12.2009 00:11:32

GGGGGGGGGGGGGGGGGG-Unit

	Kontakt
	Legg til
	Rapporter

G-Unit-Kings

Basketballspiller
30.12.2009 01:05:47

Gleder meg så syyykt til å se G-Unit 12. mars, var på konserten i 2007 og det var jævlig bra...Before I Self Destruct, er et ganske bra album, liker alle 50 og g-unit albumene, kanskje noen av sangene på BISD er litt kjedelige men de beste er: Ok, you're right, Hold me down, baby by me, do you think about me, psycho synes jeg er de beste sangene :D 50 er faen meg den beste rapperen, Lil wayne, og de der ødelegger hiphop og rap, med å trekke inn pop, og typisk musikk man hører på energy... 50 cent er den beste rapperen synes jeg :)

	Kontakt
	Legg til
	Rapporter

Larsindabuildin

Vanlig bruker
29.12.2009 23:59:26

Faen, sopass ja? Jeg har Before I Self Destruct-plata sammen med filmen: Ha'kke sett filmen enda, men plata er så klart utrolig god gjennom hele spilletiden, bedre enn The Massacre og Curtis.

	Kontakt
	Legg til
	Rapporter

G-Unit_Soldier

Vanlig bruker
29.12.2009 23:57:24

last ned V.5, den nye mixtapen fra Lloyd Banks, den er rå. en av de beste i 5 And Better serien

	Kontakt
	Legg til
	Rapporter

G-Unit_Soldier

Vanlig bruker
29.12.2009 23:55:05

Before I Self Destruct er klart det beste albumet fra 2009, muligens 50's beste! Alle 16 sangene har klatret seg opp på "25 mest spillte" på iTunes! og filmen som var med er sykt bra, minnet litt om Get Rich filmen.

og btw før Before I Self Destruct hadde han solgt mer enn 35 mill album i tilleg til G-Unit albumene!

Gleder meg til å se 50, Yayo & Banks i mars!

	Kontakt
	Legg til
	Rapporter

sicky

Journalist
29.12.2009 21:31:37

pass deg Gledtisch, du messer ikke med G-Unit afeeliates. nameeeeean baj, from tha bay to tha east, itz pappin up in here, sippin that good ish with my wrizt like a crown, that why I run mah town, Gucci from the head to the toe, bangin' all them hoes.

Faen, kanskje jeg skulle brukt de lyricsa og gått platinum?

	Kontakt
	Legg til
	Rapporter

Larsindabuildin

Vanlig bruker
29.12.2009 19:47:15

Hold kjeft a Dora: Når ble du født a, når dinosaurene levde? Du overlevde dinosaurene fordi du var ett fosil og en rotte. Du er jo bare en liten bitch uten hjerne, ikke rart du kommer med al den bullshiten. Du har garantert ikke hørt låter som "In da Club", "My Toy Soldier", gjesteversj som på "Hate It or Love It", "How We Do". Du er akkurat som Rick Ross - sier bare mye piss og tror du er kul. Du har fått så mye dritt her på Kingsize, blant annet fordi ingen kan ta deg seriøst, og du er usaklig og helt skrudd oppe i huet av illuminati selv om det ikke finnes noen hjerne der. At du er seriøs og saklig blir som å si at Ross har tatt over gamet.

	Kontakt
	Legg til
	Rapporter

The Don-a Killuminati

Sanger
29.12.2009 16:31:30

u was born then T.I.Derfor begynnte du å høre på Fifty først!Haha

	Kontakt
	Legg til
	Rapporter

OlaNordmann

Vanlig bruker
29.12.2009 14:03:16

blir latterlig av fifty og si at The Game og Young Buck ikke er fra gata..

	Kontakt
	Legg til
	Rapporter

Gleditsch

Vanlig bruker
29.12.2009 01:20:46

hahahahahahaha, T.I. you my main man!

	Kontakt
	Legg til
	Rapporter

Larsindabuildin

Vanlig bruker
28.12.2009 22:12:11

Jeg liker "My Toy Soldier" best fra The Massacre, den er helt sjuk! Måten Fifty rapper på, lyriksen, Tony Yayo's gjesteversj, beaten... fy faen! Nå har ikke jeg noe imot "Candy Shop" jeg, liker beaten og lyriksmessig så. Liker også mange av dem låtene der, Vidar. Massacre har også remixen av "Hate It or Love It" der Fiffty er temmelig sjuk. Fiffty er ganske rå når han er sammem med Eminem, noe "Psycho" beviste.

	Kontakt
	Legg til
	Rapporter

vidarinho

Grafisk designer
28.12.2009 22:03:07

joa men jeg likte massacre.. er noen helt sjuke låter på det albummet:) de fleste tenker det er dårlig siden de ser på the voice og husker bare candy shop.. mens vi har låter som, in my hood, im supposed to die tonight, piggy bank, outta control, get in my car, disco inferno, just a lil bit, gunz come out, my toy soldier (eminem prod.. helt sjuk).. i dont need em.. alle de er sicko!

	Kontakt
	Legg til
	Rapporter

Larsindabuildin

Vanlig bruker
28.12.2009 21:45:36

50 var faktisk grunnen til at jeg begynte å høre på hip hop, perioden fra kjølevannet til Get Ritch og The Massacre. Massacre var faktisk det første 50 Cent-albumet og det første hip hop-albumet mitt. Before I Self Destruct overgikk The Massacre - og Curtis. Curtis tror jeg heller har vel solgt 3 millioner på ett par år, men The Massacre solgte jo millen i bare førsteuka - og mer enn Get Ritch or Die Tryin' gjorde. Before I Self Destruct solgte sopass lite takket være nedlastinga, selv om det var bedre enn The Massacre.